Nå er det lenge siden forrige bloggpost og det kan også bli en stund til neste, men her er status pr i dag.

Det er nesten to uker siden jeg fikk beskjeden om lave blodplater, og det håndterte jeg dårligere enn forventet. Jeg har vært ute flere vinternetter i løpet av livet, og alltid taklet det vonde ganske bra. Jeg er god på å distansere meg til det som har skjedd og setter meg selv i tredjeperson. Grunnen til at jeg klarer det er beskyttelsen jeg har bygget opp gjennom flere år, eller hele livet kanskje. Jeg lar ikke ting gå innpå meg eller vippe meg av pinnen, derfor trenger jeg sjelden mer enn en dag på å ta innover meg det som har skjedd før det er i orden igjen og «alt er glemt». På den måten slipper jeg å reagere med følelser, noe som gjør at jeg sikkert kan oppfattes som kald, men det er sånn jeg har holdt hodet over vannet. Jeg har fortsatt ikke grått en eneste tåre etter innleggelsen i mars. Det som skjedde har skjedd, og ingenting å gråte over. Sånn har min mentale innstilling alltid vært, selv om jeg skjønner at det ikke er optimalt.

For første gang i livet kjenner jeg at jeg er mentalt sliten, og angsten for lave blodplater og evt ny sykehusinnleggelse har lagt over meg i større grad etter siste måling. Jeg har måtte jobbe hardere med meg selv for å holde tanken på at jeg er frisk og alt er bra, og jeg har brukt mye tid for meg selv både inne og ute. Meditasjonene har endret seg, jeg kommer lengre inn, og oppdager nye lag med meg selv som jeg før har stengt av. Men om natta drømmer jeg om fossende blod, så det ligger mye ubearbeid i underbevisstheten som jeg må ta tak i. For første gang i livet har jeg lyst til å snakke med en spesialist for å få hjelp med å prosessere og bearbeide mine traumer fra sykehusinnleggelsene i 2002 og i mars. Jeg vet at det blir krevende, trolig mye tøffere enn jeg klarer å forutse.

Selv om jeg har holdt stengt har jeg fått ganske mange forespørsler om hjelp, eller om å handle. Til nå har jeg hjulpet flere, men det kommer jeg ikke til å gjøre fremover. Jeg MÅ prioritere egen helse, og ber om forståelse for det. Hvor lang tid det tar vet jeg ikke. Jeg håper at min ekstrahjelp i butikken eller andre kan holde åpent av og til, det vil bli publisert på nettsiden, insta og facebook. Hvis det ikke står noe når du sjekker er det ikke planlagt noen åpningsdager kommende uke.

I dag har jeg tatt ny blodprøve som jeg får svar på i morgen, og jeg har vært hos Brynhild for å fortsette jobben i skroget. I følge det hun fant ut i dag reagerte milten på kvikksølv fra en vaksine da jeg var 6 mnd gammel, og siden jeg allerede da hadde en autoimmun tilstand i kroppen klarte ikke kroppen å motarbeide hendelsen. Dette jobbet hun bl.a. med i dag. Hver viktige detalje hun plukker opp gjør at vi kommer et steg nærmere en balanse i kroppen. Selv om det tar den tiden det tar, går det i riktig retning og jeg har full tillit til prosessen.

Før jeg avslutter vil jeg takke så mye for alle hilsener og fine samtaler <3 Tusen takk for at dere bryr dere og viser omtanke, det setter jeg veldig stor pris på!

Nå tar jeg altså en timeout på ubestemt tid, så kommer jeg sterkere tilbake når jeg er klar for det. Det kan ta tid før neste blogginnlegg kommer, men jeg publiserer i sosiale medier som vanlig når det skjer.

GOD SOMMER!

Klem fra Cathrine 28/6-22.