Lukk opp din hjertedør

Den siste uken har vært den mest intense på lenge, derfor er det en stund siden forrige blogginnlegg fra meg. Nå har jeg summet meg litt, og skal prøve å ta deg gjennom mine opplevelser 🙂

På fredag begynte showet med første behandlingstime hos psykolog. Jeg grudde meg noe fryktelig på forhånd, og valgte å roe nervene ved å spiste twist! For i livet mitt har sjokolade alltid vært den beste medisin 😀 Det hjalp ikke nevneverdig her, men det var veldig godt siden jeg ikke har spist sjokolade siden mars! Traumebehandlingen som ble brukt heter emdr, og jeg kan ikke annet enn å anbefale det til alle som har traumer. Denne første timen brukte vi ikke til å jobbe med sykdom, men andre opplevelser som har satt seg i kroppen. Det var litt uvant å på en måte fremprovosere følelser, men da jeg tillot det å skje ble jeg overrasket over hvor fort det slapp taket. Det var i alle fall ikke noe å grue seg til, vet egentlig ikke helt hva jeg hadde sett for meg..?

Lørdag hadde vi Superlørdag i butikken, med mange innom og full fres. Veldig gøy! Søndag fortsatte vi jobben med Transformasjonssøndag, noe som er utrolig gøy og givende, men også veldig krevende, derfor ble mandag en rolig dag 🙂 Det vil si, jeg dro til byen for å ta blodprøve, noe som ikke har blitt gjort siden juni. Jeg var helt rolig og det var godt å kjenne etter høy stressfaktor før hver blodprøve siden mars. Tirsdag koste jeg meg hos Galleri RaMa i Stavika. Hvis du ikke følger henne på Facebook enda, synes jeg du skal gjøre det, for makan til bilder.. De må oppleves!

Onsdag var det ny runde hos psykolog, og denne gang skulle vi jobbe med sykdomsrundene mine, i tillegg til andre hendelser som kunne dukke opp underveis. Det var ufattelig deilig å sette punktum for det jeg har vært gjennom, og det som overrasket oss begge var at jeg blåste meg gjennom alt på rekordfart, så jeg ble faktisk ferdig med behandlingen etter to dobbelttimer! Årsaken til det er at jeg har jobbet mye med meg selv de siste årene (godt beskrevet i bøkene 😉 og dermed har jeg bearbeidet det verste, sånn at det bare var å ta siste rest nå. Det er kun siste innleggelse jeg ikke hadde bearbeidet fra før, men det slapp taket raskt med denne behandlingen. Google it, helt genial måte å bearbeide på. Med en overraskende positiv dag så langt, ville jeg lufte hodet og fikk med meg Hanna på fjelltur. Vi kjørte til Eidsvåg og gikk Prestaksla, som ligger bak Bjørnstjerne Bjørnsons hus. 3,5 km opp og halvparten trappetrinn var en ny test for meg, fordi det var den hardeste turen jeg har gått etter jeg ble syk. Men kroppen spilte på lag hele tiden (kun kondisen som ikke var helt enig hele tiden), og jeg merket ingen tegn til svimmelhet eller andre symptomer som minnet meg på at jeg ikke er helt frisk enda. Dermed fastslo jeg for meg selv at nå ER jeg frisk! Utrolig viktig og deilig å kunne tørre å tenke sånn etter nesten et halvt år med frykt..

Så kom torsdag og jeg hadde videosamtale med revmatolog på St.Olav. Jeg hadde gruet meg til samtalen i flere dager, fordi jeg visste at jeg måtte stå stødig i meg selv til en lege som vil ha meg på cellegift.. Det jeg derimot ikke var forberedt på var at blodplatene var lave, kun 138 (laveste normale verdi er 160), og dermed fikk jeg et slag i trynet mentalt. Frykten kom rett tilbake, og alle worst-case-scenarioer kom rasende over meg. Jeg angret på at jeg hadde tatt blodprøven, for så lenge jeg er i god form og har så mye energi som jeg har, er heller ikke blodverdiene faretruende lave. Til tross for tilliten jeg har til prosessen og roen jeg har hatt, følte jeg at grunnen begynte å skjelve under meg. Takk og lov ventet Brynhild på meg i dag, og FOR en time det ble!!! Den skal få eget avsnitt 😀

Da jeg ble syk i mars hadde jeg allerede vært sengeliggende siden august, og ble innlagt på St.Olav i november for å komme meg på beina igjen. Jeg ble satt på cellegift, plaquenil og prednisolon, og fungerte relativt greit i en periode. I midten av februar begynte lilla prikker å dukke opp på leggene mine, og dette eskalerte spesielt hurtig den siste uken før jeg ble hasteinnlagt på St.Olav 15.mars. Vi googlet bivirkninger på medisinene, og guess what, alle mine symptomer var bivirkninger av cellegiften. Så da jeg dro til St.Olav, var det fordi jeg trengte behandling av bivirkninger, og ble lamslått da de etter få timer ga meg en ny diagnose, blodsykdommen ITP. I dag var kroppen klar for å snakke om dette. Brynhild fant ut at et gen var blitt avstengt i milten. Hun ville finne ut når, og stilte kroppen spørsmål som den responderer med ja eller nei på (stram eller slakk muskel). Spenningen steg da den svarte nei på alt, helt fra mors liv til januar 2022. På februar svarte den ja! Jeg måpte, det var da flekkene kom! Hvorfor ble genet avstengt, spurte Brynhild, og kroppen svarte bivirkning på medisin (da har hun tidligere spurt om mange forskjellige årsaker som den svarte nei på)!! Jeg visste det!!! nærmest ropte jeg, glad for at intuisjonen min var rett hele tiden og frustrert over at legene ikke ville høre snakk om det. Det ble som en seier for meg oppi det hele, og premien var at Brynhild fikk kroppen til å skru på genet igjen! Dermed forsvant gårsdagens angst som dugg for solen, og jeg vet at kroppen min nå jobber på spreng for å rette opp alle misforståelser som har pågått i alt for lang tid.

I morgen er det fullmåne, og den skal vi oppleve fra fjellheimen. Jeg regner med det blir litt å berette når vi er hjemme igjen, så titt gjerne innom søndag (evt mandag) kveld for en forhåpentligvis spennende post. Med meg har jeg tromme, krystaller og familien min, helt perfekt for en magisk fullmånenatt 🙂

Nyt finværet og jobb med fullmåneenergien, den er heftig også denne gang! Les gjerne innlegget mitt på facebook og insta som jeg skrev tidligere i dag om å vasse i sjøen.

God helg!

Cathrine 9/9

4 Kommentarer on “Lukk opp din hjertedør

  1. Wow det va jenta si det. To dobbeltimer. Jøss. Gjort mye indre arbeid da ja.🤩
    Ja har vært borti det på noen traumer. Ikke den lampa med prikker, men manuelt, dvs en finger jeg skulle følge med øynene, uten å flytte på hodet. Å føle reduksjon i følelsen er en fantastisk og befriende følelse.

    1. Hehe, ja, det har vært noen runder med indre arbeid de siste årene, godt å kjenne hvor viktig det har vært. Det var den fingerøvelsen jeg også gjorde, så da har vi prøvd det samme 🙂 Dvs jeg ble helt forvirret av fingeren, så jeg lukket heller øynene mens hun tappet meg på annenhvert kne. Veldig effektivt og bra! <3

Legg igjen en kommentar til Camilla Saluna Gjelsten Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *