Hei kjære leser, takk for at du svinger innom. Det er igjen noen måneder siden forrige blogginnlegg, og mye har skjedd siden da. Her er en «liten» oppdatering på helse, butikk, evner som våkner til live og mitt private mareritt som gjør at jeg har flyttesalg kommende lørdag 13.april.

Mens aprilsolens stråler treffer ansiktet mitt, tenker jeg tilbake på det som har skjedd så langt i 2024. Bivirkningene fra immunterapien i november var seige, og selv om de gradvis ble litt bedre på nyåret var det først i siste del av februar at smertene ga slipp. I følge legen kunne noen få en av bivirkningene, mens jeg fikk alle.. Typisk min flaks, men også enda en grunn til min skepsis til medikamenter i alle former. Mine erfaringer er i for mange tilfeller ikke gode, men nok om det. Det positive med immunterapien har vært at blodplatene er stabilt høye, og det er fantastisk deilig. Laveste normalverdi er 150-160, og som kjent var jeg nede på 1 ved innleggelsen i mars 2022. I hele år har de lagt stabilt på mellom 350 og 380! Jeg har ikke lenger angsten for at de skal synke, og jeg har nesten uendelig med energi takket være en kropp som har det mye bedre enn på mange år. Hos noen kan immunterapien utslette sykdommen, dvs at blodplatene holder seg over normalgrensa resten av livet. Jeg håper jeg er en av de heldige 🙂

Fram til nå i januar har jeg kun delt om hvordan blodsykdommen har herjet med kroppen og sinnet mitt de siste par årene. Det jeg ikke har delt er at mens jeg strevde med å akseptere og håndtere en sykdom som hadde slått beina under meg, bodde vi i et hus som regelrett skle fra hverandre. Huset ble satt opp i 2007, men med dårlig grunnarbeid har det vært mye problem i ettertid. I dag er det en sprekk på flere cm langs hele sørveggen samt et stykke opp på hver kortside av huset. Bildet jeg bruker på denne posten er av sprekka. Vi har selvfølgelig snudd hver stein for å få økonomisk støtte til å rette opp dette, men siden jeg, for å ironisk nok spare penger, byttet forsikringsselskap mens sperekken var et faktum, er det ikke noen av selskapene som vil hjelpe meg. Molde kommune har gjort feil på feil i godkjenningen av huset og tomta, men de står fast på at saken er foreldet og de vil ikke gjenåpne saken. Jeg har vært i kontakt med advokat for å se hvilke muligheter jeg har, men fikk til svar at jeg ikke ville komme noen vei. Til og med Huseiernes Landsforbund avslo søknaden min for 2-3 år siden. Jeg er alenemor og har vært uføretrygdet mange år, så økonomien er stram fra før. Da prisen fra entreprenør kom på nesten 2 millioner for jobben som skulle gjøres utendørs, og vi i tillegg måtte heve huset innvending, støpe nye golv osv, ble det en sum som jeg ikke på noen måte hadde mulighet til å betale. Vi bestemte oss for å rive huset, men da jeg ble kontaktet av en som vurderte å kjøpe huset ble planen lagt på is. Jeg håper salget går i orden, sånn at jeg kan se fremover. Jeg vil fortsatt ha veldig mye gjeld, noe som gjør det vanskelig å etablere seg i ny bolig. Vi flyttet ut fra huset i slutten av oktober -23 og til min mor som heldigvis har stor enebolig, men det sier seg selv at vi ikke kan bo her i all evighet. Det ble opprettet en spleis for meg av Randi Klemetsen-Hahn, noe jeg er enormt takknemlig for. I dag er den nesten på 100 000 kr! Tusen hjertelig takk til hver og en av dere som har bidratt, om det er med 10 kr eller 4000.

Jeg har alltid hatt problemer med å finne min plass, jeg har følt meg utenfor og har aldri vært den folk ringer først til for å fortelle noe. Ved å ha delt om marerittet jeg har vært gjennom, først med blodsykdommen, men ikke minst med hussituasjonen, har jeg blitt møtt av kjærlighet og sympati av så ufattelig mange mennesker, både kjente og ukjente. Det har gitt meg en ubeskrivelig god følelse. Kanskje har jeg ikke vært så flink til å fortelle hvordan jeg egentlig har hatt det, men har klistret på smilet og spilt skuespill. Tror mange kjenner seg igjen i det, ingenting blir bedre av å syte og klage tenker jeg. Denne gang har jeg gjort meg så sårbar som jeg aldri før har gjort, det har vært særdeles ubehagelig, og mitt eneste ønske har vært å våkne opp fra dette marerittet og innse at det ikke var ekte. Men jeg har stått i gjørma i noen år nå, og i januar var det så svart at jeg ikke så noen annen utvei enn å forklare situasjonen min på Facebook. Om ikke annet for å oppnå forståelse for alle de som hadde hørt rykter.

Vi tømte huset på nyåret, og mange møbler ble solgt før resten av flyttelasset ble plassert i mitt butikklokale. Siden vi pr i dag ikke vet hvor vi skal bo, har jeg bestemt meg for å selge unna alt vi ikke MÅ ha med oss videre. Jeg kombinerer dette med åpen krystallbutikk førstkommende lørdag fra kl 11 til 15.

Jeg selger alt fra paviljong og sykkel til vaser og bur til dyr, et stort klesskap og barne- og ungdomsbøker. I butikken blir det halv pris på all tromlet stein, og -30 til -50% på store deler av varelageret ellers. Jeg gleder meg stort til å åpne dørene igjen, og håper at du kommer innom for å sikre deg noen skatter eller noe du trenger 🙂

Til slutt kan jeg dele at samtidig som formen stadig har blitt bedre har også evnene begynt å våkne fra dvalen. Jeg har lært mye nytt og gleder meg stort til å dele mer om dette etterhvert. Jeg må lande livet mitt først, men når det er i orden er jeg klar til å hjelpe den som ønsker hjelp fra meg 🙂 Tror ikke det blir så veldig lenge til!

Tusen takk for at du leste <3 Jeg skal bli flinkere til å blogge igjen sånn at ikke hvert innlegg blir like lang som en rullebane. Vi sees på lørdag!

Klem fra Cathrine