Kjære leser, håper du har kommet deg vel gjennom jula og er klar til å ta imot alt det nye året vil presentere for deg. Ingenting er skrevet i stein, og dine valg kan påvirke utfallet av hver situasjon. Begynn med å ta gode valg for deg selv, og se et større bilde av hvorfor ting skjer.

Det er igjen lenge siden forrige blogginnlegg, og det har sine grunner. I november kontaktet jeg Molde Sykehus for å få hjelp til å stabilisere helsa mi. Jeg hadde da medisinert meg selv med kortison i over et år, men tatt det totalt i to år. Bivirkningene var mange, og jeg var mentalt sliten av usikkerheten blodplatene ga meg. Det er en lumsk sykdom, noe helt annet å forholde seg til enn min revmatiske lidelse. Legene støttet mitt ønske om medisinsk hjelp, og de var raskt på banen med å anbefale en immunterapi, som jeg nevnte i forrige blogginnlegg. Den ene legen sa at jeg ville bli frisk av den medisinen, mens neste lege sa at det var en medisin helt uten bivirkninger. Flere får denne medisinen hver uke i Molde, og ingen har hatt plager utover eventuelt det første døgnet. Jeg hadde en skikkelig god magefølelse på dette, og forventningen ble skutt i været etter legenes ord. Likevel hadde jeg et lite lodd i bakhodet som minnet meg på de andre gangene jeg har fått alvorlige bivirkninger av medisiner som ingen andre har hatt før meg.

Torsdag 30.november fikk jeg første dose av fire, fordelt på fire uker. Siste dose skulle gis 21.desember. Det første døgnet etter injeksjonen var jeg i god form og veldig fornøyd med å ha sluppet bivirkninger som feber og kvalme. Vel, jeg skulle så gjerne tatt et døgn med ubehag for å slippe det som ventet. Lørdag begynte kroppen min å stivne. Jeg fikk vondt i muskler og ledd, og jeg hadde et enormt behov for søvn. Jeg lå rett ut med feber og smerter fra lørdag til torsdag morgen. Da var det planlagt en ny dose, noe jeg nå stilte meg til tvilende til. Legen tok siste ordet og sa at jeg ikke skulle ha mer av dette. Han sa at han hadde vært borti en, kanskje to, i hele sin lange karriere der pasienten var blitt like dårlig som meg, og der hadde plagene gått over etter to uker. Denne ettermiddagen begynte jeg å stivne igjen, etter noen timer med smertefri og feberfri kropp. Fredag 8. desember våknet jeg med intense smerter og ute av stand til å røre meg. Det føltes som om kroppen min var fylt med betong som hadde størknet. Jeg måtte bryte opp hvert ledd, og det var så smertefullt at jeg holdt på å besvime og kaste opp flere ganger. Dette forble heldigvis den verste dagen, men det tok 4,5 uker før feberen, som i store deler av denne perioden lå på 39+, ga seg og smertene begynte å modereres.

Julehandel og stress måtte andre ta seg av, for jeg hadde mer enn nok med å ligge i ro. Men det jeg egentlig vil fortelle med dette, er hvordan jeg jobbet med meg selv mentalt og spirituelt i denne perioden. Nå skal jeg ikke skryte på meg at jeg kun har tenkt positivt disse ukene, for mentalt smalt jeg rett i betonggulvet da jeg forstod at jeg, som nesten den eneste, fikk alvorlige bivirkninger. (De fleste tenker kreftbehandling når de hører ordet immunterapi, men det finnes mange varianter som brukes til forskjellige typer sykdommer. Medisinen jeg har fått brukes ikke til kreftbehandling, og bivirkningene kan derfor ikke sammenlignes). Selv om jeg fikk et tungsinn som følge av den gedigne nedturen, jobbet bevisstheten min natt og dag for å forstå hvorfor jeg ble så syk og hva jeg kunne gjøre for å bli bedre. Jeg hadde allerede fått god hjelp av healer Jonny Bårdvik, som både jobber med thetahealing og kanaliserer en guide som heter Maria. Hun hadde allerede gitt meg gode svar, så for meg ble det nå viktig med nye kanaliseringer kombinert med healingtimer for å forstå, bli opplyst, og ikke minst heale og forløse noe av det som hadde satt seg i energien min gjennom et langt liv. Gjennom hele prosessen har jeg vært nysgjerrig og søkende, og jeg har vært bevisst på at det var et større bilde enn kun mine plager disse ukene. I en kanalisering i romjulen fortalte Maria at stress ville forverre situasjonen min voldsomt. Ingenting er tilfeldig, ikke en gang når man blir syk eller skadet.

Med beskjedene fra Maria, de inkluderer mange tips og råd til hva jeg kan gjøre selv for å bedre situasjonen, har jeg blitt fylt med håp for framtida, og ikke minst en bedre forståelse av hva som skjer i kroppen min. Alle mennesker er ulike, vi har hver vår historie på godt og vondt, men likevel er det noen grep vi kan gjøre for å forbedre situasjonen. Her er et tips fra meg som jeg har begynt med i denne perioden, og som jeg synes har hatt effekt, programmere vannet du drikker: Fyll en mugge eller en stor flaske vann. Hold hånden din over og tenk at du sender lys gjennom vannet som renser det. Så tenker du på tre konkrete ting du ønsker at vannet skal hjelpe deg med. Jeg brukte det i starten til å rense bort tre konkrete bivirkninger, nå som de er borte har jeg byttet til nye ting jeg ønsker hjelp med. Gjør dette daglig, og når du drikker vannet kan du gjerne forsterke effekten med å takke vannet for at det hjelper deg, eller bevisstgjøre at nå renses dette ut fra kroppen din.

Jeg kunne skrevet i det uendelige, men avslutter nå og tar heller opp igjen tråden i et senere blogginnlegg 😊 Til slutt lurer jeg på, tar du noen grep for å bedre egen helse utover å trene og gå turer? Endringer i kosthold? Manifestering? Er du bevisst på tankens kraft? At det du tenker manifesterer seg som en sannhet, like mye om det er leie og negative tanker som positive?

Er du nysgjerrig på jobben Jonny gjør, kan du kontakte han på tlf 97111463.

Godt nytt bevisst år, la dette bli året der du tok endringer for deg selv. Jeg heier på deg! Det viktigste rådet jeg kan gi er: Ta en dag av gangen. Vær i nuet og gjør det beste ut av situasjonen.

Helt slutt en forklaring på overskriften. Langt tilbake i tid, sa de «Jul god, nytt år betre». Det synes jeg var så fint!

God klem fra Cathrine