Sunflowerpower

Dagen derpå har vært nydelig selv om den startet med blodprøve. Har ikke blitt oppringt fra lege, som tyder på at verdiene var fine også i dag 🙂 Av og til er jeg ekstra glad for at jeg ikke er i full jobb, i dag var en sånn dag. Jeg har nemlig gjort litt mer i hagen, min favorittsyssel fremfor alle 🙂 I dag har jeg (faktisk) brukt tiden på å sette blomster i krukker. Jeg elsker blomster, men hagen prioriteres til grønnsaker, derfor må blomstene stå i krukker på plattingen. Rakk det bare halvveis til 17.mai, derfor ble det mer i dag. Noe av det ser du i bildet over her 🙂

Jeg ble uføretrygdet som 25-åring, noe som tok lang tid å akseptere. Det å være ufør er så skambelagt, og jeg har mange ganger vært fristet til å dikte opp en jobb fremfor å svare på: «Hva jobber du med da?» Nå har jeg hatt eget firma i 6,5 år, dermed trenger jeg ikke å lyge når jeg svarer, men jeg unngår gjerne fortsatt å si at jeg er ufør hvis jeg ikke må. Selv om formen for det meste har vært god etter at barna ble født, har det vært noen mindre alvorlige runder innimellom. Men viktigheten av å være ufør med det jeg har vært gjennom det siste 3/4 året har vært ekstremt viktig for min mentale helse. Hadde jeg hatt en jobb jeg visste ventet, hadde jeg nok tatt smertepiller i mengder for å tvinge meg på jobb. I stedet har jeg hatt lave skuldre og hatt muligheten til å fokusere på å blir frisk. Selv om det var kjipt å stenge butikken innimellom og slutte med healing og husrens, har jeg aksjeselskap og butikken har ventet tålmodig på meg. De siste to månedene har jeg vært ekstra takknemlig for at vi bor i Norge som har et så bra system for dem som ikke kan være yrkesaktiv av en eller annen grunn. Vi blir ikke millionærer, men vi får mat på bordet og tak over hodet.

Solsikke gir en så herlig energi, jeg blir så glad av å se på den! Derfor har jeg plantet mange som skal settes ut i krukker og som forhåpentligvis blir store og fine i løpet av sommeren. På dagens tur til Plantasjen klarte jeg ikke å gå forbi noen nydelige krukker med 3 solsikker i, så da ble den med hjem også 😀 Det blir solsikkeland her i år, og det vet jeg allerede vil gi meg energi <3 I morgen blir en ny hagedag, gleder meg allerede. Mye skal plantes ut, mens noe skal sås direkte ute. Oppfølging kommer 😀

Cathrine 18/5

8 Kommentarer on “Sunflowerpower

  1. Kjenner meg igjen i det med å skamme seg over å være uføretrygdet. Og jeg ble det først når jeg var 50. Du har hatt hele ditt unge voksenliv i denne situasjonen. Jeg har begynt å tenke at vi må heve oss litt over det. Jeg skrev en artikkel om dette som ble publisert på nettstedet kvinneguiden i 2016. Sender deg linken på messenger så kan du lese om du er interessert.

    1. Helt enig med deg, vi er ufør for en grunn! Hvorfor skal vi forklare eller forsvare det, og ikke minst, hvorfor føle skam? Det er på tide at vi eier situasjonen vår. Skal lese artikkelen din. Trodde det var spam så har ikke turt å lese meldingen! 😀 Så bare en link 😀

      1. Hadde sikkert jeg også trodd hadde jeg vært deg 🙂 Kryr jo av spam over alt.

  2. Det er en helsemesdig årsak til at man er ufør, og mange ser friske ut selv om helsa ikke er god. Gå med hevet hode❤️

  3. Hei.
    Fikk ikke sove så jeg surfer på nett. Å vips er jeg her. Kjekt å «se» deg igjen.
    Å lese hvordan det går med deg. Long time no see. ❤❤❤.

    Jeg ser dere diskutere ufør.
    For min egen del, er ikke flaut å være ufør. Fordi jeg vet at jeg har virkelig gjort alt jeg kan for å stå i jobb. Men det tok lang tid å godta at jeg ikke skulle tilbake. Da hodet ville men ikke kroppen. Å de som stod utenfor så lett at jeg ikke hadde noe i en jobb å gjøre, så utbrent og stresset som jeg var.
    Så kom sorgen.
    Så senere aksepten og jeg ga slipp. Å det ga meg indre ro.
    Jeg husker jeg måtte øve meg på å blli vandt til å si at jeg var ufør. Det var uvant og rart å si det høyt. En omstilling i hodet.

    hvem er jeg uten jobben? Jeg hadde definert meg veldig etter hva jeg gjorde. Som mange andre før og etter meg.
    Å så begynte jeg på en lang indre reise med å heales og å finne meg selv.
    Bit for bit.
    Det var en mening med å bli utbrent. Det ble min oppvåkning.
    Et sporskifte som jeg er utrolig takknemlig for i dag.

    Vær stolt av deg selv. En er så mye mer enn alle de merkelapper samfunnet vil sette på oss.❤❤❤

    Gleder meg til å treffes igjen.
    Ønsker deg alt godt!🥰
    Klem fra Camilla Saluna

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Please reload

Vennligst vent ...