Fallgruver

For et par uker siden måtte jeg ta en runde med egoet mitt, og det er årsaken til at bloggpostene ikke kommer hver dag for tiden. La meg forklare:

I 2018 begynte min reise med å bli oppmerksom på at jeg hadde er ego, og hvor mye det styrte livet og hverdagen min. Reisen jeg da skulle gjennom kostet blod, svette og tårer, massevis av tårer, og det ble til en bok som handler om ego og sjel. Hvordan du kan forstå når egoet snakker, og når det er sjelen som styrer handling og tanke. Jeg synes dette er utrolig spennende, og har begynt å få en ganske god forståelse av hva som er hva etter å ha jobbet mye med temaet i 4 år. Derfor ble jeg overrasket da jeg gikk i ego-fella igjen!

Helt fra andre innleggelsesdag på St.Olav i mars har jeg skrevet blogginnlegg daglig. I starten kun på facebooksiden fordi jeg ikke hadde energi til å opprette egen blogg enda. For den som vil lese alt fra starten kan du finne det ved å scrolle et godt stykke. Hvis det er ønske for at jeg skal legge ut de første innleggene her kan jeg også gjøre det, si fra om det er aktuelt 🙂 Uansett, å skrive blogg ble en veldig fin greie som hjalp meg å bearbeide det jeg gikk gjennom. Men etterhvert som jeg ble friskere, ble kveldene lengre, og jeg ble sittende til kl 1 hver kveld for å gjøre ferdig bloggen om dagens hendelser og tanker. For et par uker siden begynte det å tære på med sene kvelder, jeg var konstant trøtt og ble sliten av å sitte oppe langt over normal leggetid. Det ble nemlig en daglig greie å følge med på hvor mange som leste innleggene. Hvis antallet var litt lavere en dag enn dagen før, stresset jeg med at tallet måtte opp igjen. Dråpen som fikk begeret til å renne over var at jeg sovnet sittende mens jeg skrev blogg.

Jeg hadde latt egoet vokse seg stor og sterk igjen! Det fikk mat av at så mange leste bloggen, og ville ikke miste lesere! Jeg er evig takknemlig for hver eneste en som leser det jeg skriver, og er veldig takknemlig for alle tilbakemeldinger jeg får både skriftlig og muntlig <3 Men jeg bestemte meg for å bremse jaget som egoet mitt hadde fyret opp. Jeg skriver fordi det er gøy, ikke fordi jeg skal prestere noe. Derfor er det bevisst at bloggen ikke kommer med daglige innlegg, men kun to-tre ganger i uken. Kombinert med at ikke hver dag er like spennende selvfølgelig 😀

Selv om jeg har kjøpt både kakaomasse og kakaosmør, mangler jeg resterende ingredienser for å lage sjokolade selv. Derfor kjøper jeg enn så lenge plater med 70-85% kakao på matbutikken. På fredag testet jeg en ny smak, fylt med kokos. Kokos går igjen i oppskrifter, så det skulle være greit, tenkte jeg. Kroppen min senere samme kveld var ikke enig. Fingrene hovnet og ble smertefulle, det ble også legger og ankler. Men du vet, sjokolade er til for å spises opp, så i går MÅTTE jeg spiste siste rest, som var litt under halve platen… Joda, kroppen ble like misfornøyd. Som om ikke det var nok, klarte jeg ikke å motstå fristelsen av en ostepølse i brød etter å ha spist en veganpølse. Det som da overrasket meg, og forsåvidt gledet meg, var at ostepølsen ikke smakte så godt som jeg husket, og at veganpølsen var bedre! Men jeg spiste jo uansett ostepølsen med surdeigsbrød, noe kroppen heller ikke var noen fan av. Så ikke bare ble fingrene hovne i går, de var det fortsatt da jeg våknet i dag og har vært vonde nesten hele dagen. Magen har også levd sitt eget liv, så nok en gang har kroppen sagt tydelig fra om at utskeielser ikke er populært. Nok en gang lytter jeg og henter meg inn igjen på balanselina.

Det er enda en og en halv uke til ny blodprøve, noe som gjør at jeg klarer å slippe det mentale stresset litt og rett og slett må gi litt f.. i hvordan det går på innsiden. Sist jeg var hos Brynhild jobbet hun med å få milten på rett kjøl sånn at den slutter å spise blodplater til lunsj. Jeg må bare stole på at prosessen er i gang, og slippe frykten for at antall blodplater går ned. Førskommende torsdag har jeg ny time hos henne, det gleder jeg meg allerede til! Når jeg holder meg til mat som er bra for meg, føles kroppen utrolig bra. Det er som om jeg føler meg tynnere. Ikke at jeg har gått ned i vekt, men fordi jeg er mindre sprengt og hoven enn jeg jevnt over har vært de siste 20 årene.

På min spirituelle ferd og personlige utvikling er det mye å ta tak i, mye å lære, mange handlingsmønster som skal brytes og enormt mye glede i å komme seg gjennom noe vondt eller vanskelig. For meg, som for de fleste andre, har det vært behov for oppmerksomhet og kjærlighet til mitt indre barn. Etter å ha gjort det, føler jeg på en lekenhet i meg som jeg ikke har kjent på siden tidenes morgen 😉 I dag var ungene og jeg på tivoli, og istedenfor å sende de avgårde på karuseller mens jeg stod trygt på bakken, kjøpte jeg billetter til meg selv også og ble med. Begge ungene ble særdeles overrasket og var veldig spent på hvordan dette ville gå, da de sjelden har sett moren leke før (trist, men sant). Heldigvis kunne jeg betrygge dem med at jeg har tatt noen karuseller i mitt liv, og at det ville gå helt fint 😀

Dette blir en bra sommer! Jeg skal bli friskere for hver dag, leke, fortsette å jobbe med vannskrekken (som jeg delte om i fjor sommer), og ha noen spennende arrangementer via jobben. I går hadde vi superlørdag i butikken. Galleri RaMa med Ragnhild May Fredriksen stilte ut nydelige bilder, og Randi (Grow) tok i mot kunder med kortlegg og korte healingseanser. Tusen takk til alle som kom og gjorde dagen så flott sammen med oss! <3 Vi har nå kun et par plasser igjen på workshop 24-26.juni hvis noen vil slenge seg på! 🙂 Fortsatt god pinse <3

Varm hilsen fra Cathrine 5/6

7 Kommentarer on “Fallgruver

  1. 🙏å få litt innsikt på egne begrensninger er viktig, jobber litt med det selv🥰 og å kjenne på det som gir glede og overskudd… pimper opp bilen min siden det er igrunnen noe som gir meg stor glede😁 da får jeg mere overskudd 🙏🥰

  2. De er heldig de som har deg i livet sitt, vakre sjel du er!🥰

    Så flott at du setter grenser for å ta vare på seg selv. Det er det jeg også tenker den dagen du ikke skriver innlegg, nå tar Cathrine vare på seg selv. For det er en jobb å finne balansen, spes visst du er som meg når en er sliten er det lettere å foretrekke grensene å bare kjøre på.
    💖😊💖

  3. Forstrekke grensene, sku det stå. Na
    utspekulerte ordlista på mobilen som slo til igjen. Slår til når jeg minst venter det😅

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *