Fredag 10.november ble en emosjonell dag for meg. Den begynte med time på hematologisk avdeling (avd for blodsykdommer). Jeg var spent på hvilken plan legen hadde for medisinering, for de siste to ukene har jeg innsett at cellegiften jeg begynte på i november 2021 trolig gjorde at jeg ble dårlig 3 mnd senere. Blodplatene var da på 250 uten medisin i kroppen på flere år, men med medisin raste platene ned til 1. Hvorfor skjedde dette? Det kunne ikke legen svare på, men mine teorier fra den tiden ble styrket. Legen hadde derimot en plan jeg ikke var forberedt på. Vi starter nedtrapping av kortison for å se om ITP da blir aktiv igjen. Enn så lenge er blodplatene 273, og jeg tar 20 mg prednisolon. Hvis blodplatene begynner å synke på lavere dose kortison, skal jeg få immunterapi. Behandlingen blir intravenøst en gang i uka i fire uker, og da vil ITP-sykdommen mest sannsynlig være historie. Folk blir frisk av denne behandlingen, jeg kan bli frisk! Mens jeg prøvde å ta inn dette utrolige, fikk jeg en beskjed som overskygget all glede for egen helse.

Det var med stor sorg, sjokk og vantro jeg fikk vite at hjertegode, snille og dyktige Brynhild Sande omkom i en fallulykke i fjellene i Ørsta på onsdag. Kinesiologen som har hjulpet meg og utallige andre så mye med å oppnå bedre helse vil bli dypt savnet. Min dypeste medfølelse og tanker går til sønnene og mannen, og familie forøvrig. Kjære Brynhild, takk for all hjelp. Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag hadde det ikke vært for deg. Hvil i fred <3

Cathrine 11/11-23