Kniven på strupen

I dag er det delvis solformørkelse som bærer med seg en gravende energi om jeg kan kalle den det. Det røskes og rives i det vi helst vil holde skjult. Hvis du tillater det kan du bli kvitt gammelt grums eller forstå hvilke ting du trenger å jobbe med eller gi energi til i tiden fremover. I tillegg er det nymåne som oppfordrer til å legge planer for hva man ønsker å ha i livet. Skrive en liste over hva du ser for deg å ha i livet innen en gitt tid.

Solformørkelsen har virkelig røsket tak i meg. De siste par ukene har jeg jobbet mye med tanken i forhold til kosthold, som forventet. Jeg savner «vanlig» mat og har utfordringer med å akseptere alt det nye. Jeg er et vanedyr, og nå er alle mine vaner kuttet opp i småbiter. Men det er ingen vei tilbake så lenge jeg ønsker en frisk kropp, så jeg må grave dypt i viljen og fortsette. Midt oppi dette kommer altså denne energien som pirker og provoserer meg enda mer. Dagen i går trigget og irriterte meg fra ende til annen. Jeg skjønte at det var noe som skulle opp til overflata, men skjønte ikke helt hva. Randi healet meg i går kveld og minnet meg om tingene jeg har unnlatt å ta tak i gang på gang på gang fordi det er så vanskelig. Dog begynner jeg å skjønne at det er begrenset hvor mange ganger jeg kan få kniven på strupen uten at det får en konsekvens når jeg ikke skjønner alvoret. Apropos vanedyr, her er en vane jeg nå vil bryte: Å bare eksistere.

Det er på tide at jeg begynner å leve! At jeg tillater meg selv å ha det godt. Dere som har lest «Flukten fra livet» vet at det har vært vanskelig for meg. Mine hjelpere har vært ekstremt tålmodige (stakkar, lurer på om de skjønte hva de gikk med på 😀 ), men jeg kan ikke forvente at jeg kan fortsette å skyve min største kamp foran meg i all evighet. En ide jeg har kreert helt selv; at jeg ikke fortjener å ha det godt. Jeg setter derimot med glede alt jobbrelatert suksess på jobb-kontoen. Jeg kan like gjerne snakke om meg selv i tredje person når det er snakk om jobben jeg gjør. Randi sa i går at det er som om jeg er delt i to, en privat- og en jobbversjon, noe som er helt korrekt.

I helga holder vi workshop for en fin gjeng damer, og ved å veilede dem i deres prosess, healing og transformasjon, innser jeg hvor mye jeg healer meg selv samtidig. Men det er jeg som må gjøre jobben, den kan ingen andre gjøre for meg. Med dagens kombinasjon av energier som jeg skrev om innledningsvis, kan jeg ikke gjøre annet enn å gripe muligheten. Jeg skroter tanken om at jeg ikke er verd det gode livet har å tilby, og starter en ny tankerekke over hva jeg ønsker å gjøre ut av livet og hva jeg ønsker å ha i livet. TILFELDIGVIS begynte filmen «Bucket List» med Jack Nicholson og Morgan Freeman idet jeg bladde gjennom kanalene. Har sett den før, men så den igjen nå, for å understreke for meg selv at det er jeg som skaper mitt eget liv.

Veldig ærlig tekst i dag, men å skrive er min terapi, og å dele mine tanker kan kanskje få andre vanedyr til å bytte beite? God helg, og takk for at du leste <3

Cathrine 30/4

2 Kommentarer on “Kniven på strupen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Please reload

Vennligst vent ...