Det er ikke bevisst at postene kommer annenhver dag, men jeg er så trøtt om kveldene at jeg sovner før jeg rekker å åpne laptop’en! Tydelig at jeg trenger mye søvn for tiden, både på grunn av endringene kroppen går gjennom og energier som påvirker. Egentlig er jeg den type person som legger meg kl 2 på natta fordi jeg elsker den stille alenetiden, så det er uvant å slokne klokken 22 😀 Den siste tiden har vært ganske interessant, det har jeg lyst til å dele noen tanker rundt i dag.

De siste årene har jeg erfart og innsett at ingenting er tilfeldig (dette skrev jeg også om i en tidligere bloggpost). Jeg har trent på å se ting i et større perspektiv, hva er det større bildet, hvem andre blir involvert av det som skjer, og hvorfor. Jeg har lært at nedturene er minst like viktige som oppturene, derfor takker jeg for alt jeg opplever, uansett. Nå skal det sies at jeg ikke takket de dagene jeg var innlagt på St.Olav, da handlet alt om å overleve, få kroppen på rett kjøl og begynne jobben med å bli frisk igjen. Men i ettertid har jeg takket mange ganger fordi den opplevelsen har lært meg utrolig mye. Jeg ble redd og skremt av hva som skjedde med kroppen, og en ny diagnose (autoimmun blodsykdom) lå ikke i mine framtidsplaner. Men fokuset på å ikke la frykten få overtaket begynte tidlig, allerede på dag to eller tre, mener jeg. Jeg har lært at jeg stoler på intuisjonen uansett, i denne situasjonen sa den at jeg ikke skulle godta cellegift-behandling. Takket være mine tanker om at alt skjer for en grunn, skjønte jeg at denne runden også skjedde for en grunn. Og når kroppen sier så tydelig fra, da lytter jeg. Selv om jeg alltid har hatt bein i nesa har jeg aldri vært så takknemlig for det som nå. Å tørre å si imot overleger krever litt, om jeg skal si det selv 😀

Høsten med feber og leddsmerter holdt meg sengeliggende, i tillegg ble jeg hacket og utestengt fra sosiale medier i 5 uker. Det var helt forferdelig der og da, men nå ser jeg at det var nødvendig for at jeg skulle «avstresses». Så snart jeg kunne begynte jeg å heale igjen, selv om det gjorde at jeg ble sengeliggende resten av dagen. Universet har bedt meg roe ned i flere år, men de har snakket for døve ører. Eller halvdøve. Noe har jeg tatt til meg og blitt flinkere til (da snakker vi om å prioritere tid til meg selv), men jeg pushet meg likevel for mye og satte kundene først. Jeg elsker jobben min, og healing synes jeg er utrolig spennende. Prioriteringen ble ikke helt god, derfor fikk jeg en ny smell, som var denne innleggelsen. I etterkant har jeg fått muligheten til å jobbe meg gjennom nye lag i meg selv, noe jeg kanskje ikke ville vært klar for uten denne runden.

Beskjeder, drømmer, bekreftelser (både i form av ord og frysninger), temaene vi gikk gjennom på workshop – alt har truffet meg på en annen måte. Vi har hatt samme tema på tidligere workshops, da har jeg ikke lagt mer i det. Denne gang tenkte jeg: shit, dette må jeg jobbe med! Jeg har alltid vært forknytt, jeg tør ikke å slippe meg løs eller leke. Tanken på å dumme meg ut eller være teit har holdt meg nede (ganske ironisk siden jeg har valgt å gå ut offentlig med det jeg jobber med? 😀 ) Om jeg har vært på fest eller noen form for selskap der det skal være lek for voksne, er jeg den første som løper langt bort derifra. Jeg har vært bevisst det, men ikke tenkt over at det har hatt med mitt indre barn å gjøre. Etter litt jobb med lille Cathrine kjenner jeg allerede på lysten til å leke og tulle, uten at jeg døøør av skam! Det er så utrolig effektivt når man tør å gjøre en endring! Det ble forsterket og bekreftet i en drøm jeg nylig hadde, som har gitt meg en ro og forståelse av at jeg har tatt viktige og riktige grep. Jeg drømte også at jeg gikk tur på et fortau, sammen med en humle og en liten skilpadde. Jeg gikk på kne for å gå i deres tempo. Første tanke var: tålmodighet, ta et skritt av gangen og gå rolig. Det har jeg også sagt siden jeg ble innlagt, jeg tar en dag av gangen og vil ikke planlegge hva som skal skje i morgen. Grunnen til at jeg drømte det nå var nok en påminnelse om at jeg ikke skal glemme meg og gå tilbake i gammelt stress-modus. Betydningen av dyrene traff også veldig, så der var mange beskjeder i en kort drøm.

Det er fascinerende hvor mange beskjeder universet gir oss om vi bare lytter. Men altfor mange lukker ørene og lar dagligdags støy, frykt og bekymringer få rom istedet. Tanken min jobber jeg bevisst med hele tiden, den har jeg fokus på idet jeg legger meg, og når jeg våkner om morgenen. Vær takknemlig, og følg magefølelsen. Hvis den sier at dette vil gå bra, så gjør det det. Men ikke la deg lure av egoet som liker at du er usikker. Pust dypt i magen, og tenk etter: kommer det noe godt ut av at jeg bekymrer meg for dette? Vil min bekymring ha en positiv innvirkning på situasjonen? Ikke det? Tenkte meg det 😉 Når du legger deg i kveld, send en liten takketale til universet og hjelperne dine (ja, du har hjelpere selv om du ikke har merket noe til det enda 🙂 ) , tenk så heldig du er som har tak over hodet, mat på bordet, og bor i Norge. Resten finner du ut selv. Se det vonde som en erfaring, om noen du er glad i har gått bort, takk for tiden dere hadde sammen <3 Vær takknemlig når du står opp i morgen tidlig, smil til deg selv i speilet. Kanskje hadde du en spennende drøm? Skriv ned det du husker og google hovedessensen hvis du ikke skjønner symbolikken. Du får beskjeder, tegn og bekreftelser HVER DAG, når du begynner å legge merke til dem vil takknemligheten vokse, jeg lover.

Denne ble rekordlang, jeg regner med jeg varmer opp til å komme i gang med bok nummer tre 😀 Takk for at du følger meg på reisen <3

Gode tanker fra Cathrine, 5.mai