Dvalemodus og endringer

Beskjeden om lavt antall blodplater gjorde noe med meg. Fra å være i oppadgående med planlegging av flere jobbprosjekter, ble jeg satt tilbake til ikke-planlegg-noe-modus. For dere som kjenner meg er ikke det bare enkelt, men likevel har det aldri gått så bra som denne uken. Så kanskje trengte jeg beskjeden for å roe ned enda mer. Livet mitt er i endring, det samme er jobbsituasjonen. Fra å konstant tenke på hva neste innlegg skal handle om, eller hvilke varer jeg skal ta bilder av, har jeg lagt det genet i en dvalemodusboks. Det oppleves nytt og merkelig, men også veldig behagelig.

Endringer er noe vi mennesker gjerne ikke er så glad i, i alle fall ikke over tid. Det kan være gøy å prøve noe nytt, men som regel faller vi tilbake til det vi var vant til å gjøre på et eller annet tidspunkt. Vi liker å gjøre som vi alltid har gjort, vi liker tradisjoner og at ting er forutsigbart. De siste årene har jeg tatt noen oppgjør med meg selv; holdningene mine, tankene mine, og hvorfor det har vært så vanskelig å bryte dem. Boken min «Flukten fra livet» kunne hatt «del 1» i tittelen 😀 For jeg forstår nå at det bare var starten på endringene jeg skulle gjennom, og jeg er helt sikkert ikke i mål enda heller 🙂

Å endre inngrodde mønster er ikke bare enkelt, det har dere kunnet lese i denne bloggen. Å endre kosten har vært tøffere enn jeg var forberedt på, selv om jeg var motivert. Men den endringen jeg føler i hjertet mitt nå, er endringer i jobbsituasjonen. Jeg har jobbet med healing og husrens i nesten 7 år, og hatt butikken i 4. I november begynte jeg å holde workshop/kurs sammen med Randi C. Klemetsen-Hahn, og selv om jeg ikke vet hva fremtiden bringer tror jeg det vil bli endringer utifra hvordan ting har vært til nå. Det er som om jeg forbereder meg til noe jeg ikke vet hva er, selv om jeg har fått noen syn og tanker. Det er et snev av vemod i det, men likevel bruser blodet ( i alle fall nå som blodplatene stiger igjen 😀 ) for det som kommer. Butikken skal fortsatt være åpen annenhver lørdag, men utover det blir det mest livesendinger og workshops på denne siden av sommerferien.

Blodplatene stiger, jeg er tilbake i normalverdi, gårsdagens prøve viste 175. Hurra 😀

Ønsker dere en fin langhelg! Her blir det fotballcup i meldt veldig vått vær.

Hilsen Cathrine 26/5

12 Kommentarer on “Dvalemodus og endringer

  1. Å gjøre endringer er vanskelig, men man må prøve🙏❤️🙏 fint å høre om blodplatene👍👍🥰 d går rette vegen👏👏👏

  2. Spennende å følge deg. Det er som å lese en bok. For hvert innlegg blir som å bla til en ny side, uten å klare å legge boken fra seg. 💖

    Blir masse blodprøver på deg. Jøsses.
    Kjenner litt igjen prosessen og symptomer. Og alle de blodprøver jeg måtte ta i tide og utide.
    Da jeg var 12år ble jeg innlagt 1mnd på sykehuset i Ålesund. Fordi jeg hadde for lite av de hvite blodplater. Nivået var så lavt at de trodde det var noe galt med maskinen. Så de fikk noen andre til å analysere. Men de fikk samme svar. Så da måtte jeg bli innlagt samme kveld. Så jeg fikk lett blåmerker, utslett. Å visst jeg blødde ville det ikke slutte å blø. Men heldigvis ble jeg frisk. Å håper så inderlig at du blir det å🙂❤

    1. Så gøy å høre! Ble et lite opphold i kapitlene denne uken, men nå er jeg back on track 🙂 Så skremmende det du opplevde, fikk du noen diagnose? Hørtes veldig likt ut som det jeg var gjennom.. Jeg skal bli frisk, jeg gir meg ikke før det skjer 🙂

    2. Korrigering: det tok lang tid før det stoppet å blø.🙂
      Å jeg husker jeg traff bare 1 barn på barneavdelingen. Pga at jeg ikke skulle bli smittet, mente mamma. Å hun delte jeg rom med en liten stund.
      Dagene ble helt sikkert lange.

      Det var først nå i dag jeg fikk med meg at du fikk den diagnosen i mars. Håper det gir slipp.❤🙏

  3. Ble til slutt diagnosert med:
    Ideopatisk trombocytopenisk purpura.

    De første blodprøver viste tromocyttall på 5!! Skjønner at jeg ble innlagt for utredning. Hadde også ryggsmerter.

    De tok også benmargsprøve fra hoften som en del av utredningen. De trodde det også kunne være blodkreft, men det ble utelukket.
    Behandlet meg med Prednisolon. Tr.cytt verdien lå på 250 ved utskrivning. Og ved etterkontroll 286.

    Gode prognoser for barn. For voksne vet jeg ikke.

    Av det jeg husker har jeg bare gode minner, da jeg ble godt fulgt opp på barneavdelingen. Å måtte lære om de hvite og røde blodplatene. Jeg ble aktivisert og traff også andre barn. Å så hadde jeg litt skole.
    Pappa bodde jo også på sykehuset med meg, så det føltes trygt.

    Men det var nok værst for de voksne med all uvissheten og alvoret. Så de har en annen opplevelse av det hele. Jeg ble nok skånet en del.

    Jeg fikk sjokk i voksen alder da jeg tok ut journalen. For jeg husker ikke at jeg måtte være der så lenge. Trodde jeg bare var innlagt 1 uke. 😅

    Jeg vet jeg er veldig åpen nå. Men har ikke noe imot å dele akkurat dette. Visst det kan hjelpe noen 🥰💖🥰

    1. Det er jo den diagnosen jeg har fått! Jeg hadde trombocytter på 1, men 5 er jaggu ikke så mye bedre! Huf, så traumatisk det må ha vært å få den i så ung alder <3 Bra du ikke husker alt, det er nok like greit, men likevel viktig å jobbe seg gjennom. Vet du har jobbet med indre barn, så håper du har tatt en runde på denne opplevelsen også <3

      1. Har jobbet noe med den. Men fikk indre frysninger da jeg begynte å skrive, så det er nok ikke helt bearbeidet. 💖

        Ja Gud tallet på oss begge var sykt lavt. Hva skjer om den hadde blitt null?

  4. Nå fikk jeg frysninger, når jeg så at det er snakk om samme diagnose. Gosh!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Please reload

Vennligst vent ...