Det er en stund siden forrige bloggpost, og denne gang har det en annen grunn enn tidligere. Jeg har funnet en god takt og balanse i mitt «nye» liv med kosthold, trening, meditasjon og jobb, men det er et lodd som har tynget i økende forstand, og det er behovet for å ta kortison. Det har gått et år siden jeg ble satt på 60 mg Prednisolon (max mengde for min vekt) på St.Olav. Den gang pga konstante betennelser, intense smerter og feber over flere måneder. Jeg gikk en måned uten kortison før jeg ble innlagt igjen i mars med blodsykdommen ITP, som jeg ikke vil akseptere. I behandlinger hos Brynhild sier kroppen at det plagene kom som bivirkning av cellegiften. Men det har ikke noe med de siste ukers nedtur å gjøre.
Kortison er et hormonpreparat som gir kjipe bivirkninger. Jeg går fortsatt på 7,5 mg, og ønsket om å gå ned i dose ble sterkere og sterkere, rett og slett fordi jeg vil bli fri fra medisin som tross alt er målet. Men hver gang jeg spurte kroppen, fikk jeg beskjed om at den trengte samme dose. Denne måte å spørre på lærte jeg i kurset jeg har omtalt tidligere som heter Energi Medisin. Det vil si, i kurset sa hun at dette IKKE måtte brukes med medisiner, for det er vel ikke helt legitimt å anbefale for en alternativ behandler. Men jeg, med ansvar for egen helse, har brukt denne metoden for både mat og medisin. Jeg sørger først for å nullstille meg sånn at jeg ikke har tanker i hodet og er i balanse fysisk. Så holder jeg mengde medisin, eller matvare, i hånden opp mot solar plexus-området, og spør: Er dette riktig mat/mengde for meg i dag? Eller, trenger kroppen min dette? Måten kroppen svarer på er ganske fiffig. For ja tipper kroppen fremover, for nei tipper den bakover. Med kortison tippet den bakover på 5, og fremover på 7,5. Utålmodig som jeg er, vil jeg ha fortgang i prosessen og bli frisk. Jeg føler meg i god form og ser ikke grunnen til å fortsette med den høye dosen. Men hver dag dobbeltsjekket jeg med pendel, og også den sa at jeg trengte 7,5. Vel, jeg skriver ikke hele sannheten nå. Det er ikke bare fordi jeg vil bli fri fra medisiner at jeg vil trappe ned. Det er på grunn av bivikningene.
Ansiktet har vært rundere i formen i et år nå, det alene koster mye. Jeg har fra før komplekser med ansiktet fordi bindevevssykdommen har gitt meg stivere bindevev, som gjør at munnen min nå er helt annerledes enn for 20 år siden. Leppene er mindre og huden mindre elastisk. I tillegg har jeg sprengte blodkar som følge av samme sykdom, noe jeg må ta laserbehandling for å fjerne. Måneansikt er ikke øverst på ønskelisten, og jeg kan gråte når jeg ser meg selv i speilet. Folk rundt meg sier at de ikke tenker over det, men for min del er dette sårt. Å legge ut videoer og selfier med dette ansiktet koster så mye at dere vil ikke tro det. Så kan du tenke; men herregud, folk lever med verre ting. Det er jeg selvfølgelig veldig klar over. Jeg har mange ganger tenkt på Christine Koht, som la på seg ekstremt mye under kreftbehandlingen. For 20 år siden hadde jeg et større måneansikt enn jeg har nå, og folk jeg kjente godt kjente meg ikke igjen. Det var fryktelig sårt, og jeg tror den følelsen ligger til grunn for de tunge tankene jeg har hatt i det siste. For det er selvfølgelig ikke bare måneansiktet med matchende dobbelthake. Det er økt hårvekst, og det er økt matlyst. Takk og lov for at jeg har lagt om kostholdet, som gjør at jeg ikke trykker i meg mengder av sukker! Men selv med sunt kosthold legger jeg på meg. Jeg føler at kroppen eser som en bolledeig, og igjen kan du tenke: Herregud, folk legger da på seg, big deal!?
Jeg ble syk da jeg ble 4 år. Jeg har levd med sykehus, medisiner og bivirkninger i 38 år. Å være frisk har alltid vært som en uoppnåelig drøm. Jeg har lagt i selen og holdt meg engasjert og aktiv for at folk skal tro jeg er frisk hele livet. Nå er jeg nærmere en frisk kropp enn noen gang før og det er helt uvirkelig! Nettopp derfor koster det ekstra mye å fortsatt måtte ta medisin, og ikke minst, ha bivirkninger. For noen få dager siden nådde jeg bunnen. Den dårlige selvfølelsen gjorde meg særdeles destruktiv, og jeg klarte ikke å se hvordan jeg skulle komme meg ut av dette. Jeg følte jeg hadde tvangstrøye på, men strittet imot med hele meg. Etter en veldig fin samtale med min mentor klarte jeg å snu tanken. Jeg ble påminnet hvorfor kortison fortsatt er viktig, som er å opprettholde en nødvendig mengde blodplater. Hvis jeg tenker at kortisonen gjør meg godt istedenfor at den er noe forbanna dritt (beklager kraftsalven), vil kroppen samarbeide bedre. Denne samtalen var onsdag kveld. I dag er det søndag, og jeg kan ikke lenger se at kroppen er så oppblåst som den var på onsdag. Er det tanken min som regulerer dette? Det er nesten så jeg tror det.. Tankens kraft er ekstremt sterk, både i negativ og positiv retning.
Dagens bilde sitter LANGT inne å poste, men når jeg først gjør meg sårbar med å fortelle dette, hvorfor ikke fullføre… Jeg kommer sikkert til å angre, men da er det for sent 😉
Tusen takk for at du leste! Blir veldig glad når dere legger igjen en kommentar eller deler blogginnlegget med andre <3
Hilsen Cathrine
Hei!
Du er vakker uansett! Nydelige auge, og det er jo tross alt der sjela viser seg fram ❤️
God bedring videre!
Hilsen Tone Iren Nilsen
ÅÅ, det var fint sagt! Tusen takk Tone Iren <3
Kjære Cathrine 💗 Å vise sårbarhet er å vise hvor sterk du er. Det er mange som ikke tør det for da tror de at de er svak. Men det er da du viser din sterke side 💗Dette har jeg tenkt mye på da jeg har vist meg på mitt svakeste og tenkt » for et dårlig menneske jeg er » men vi er STERKE . Du er et av de tøffeste og sterkeste menneske jeg vet om 💗 Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg , ta bort litt av smertene dine 💗 God bedring fineste 💗 Klem
Hjertelig takk, Kari <3 Jeg begynner å ha trening i å vise meg sårbar (ref bøkene), men denne postet kostet mye likevel. Støtten jeg allerede har fått viser at det var verdt det, så da tenker jeg det var en mening med det <3 Fortsett å vær sårbar og sterk du også <3
❤
💖💖💖
❤️
Du er RÅ Cathrine! Både som deler og som står i dette år etter år, og som kjemper hver dag for å bli bedre. Jeg tror alle skjønner at det er vanskelig å leve med at utseende endrer seg på måter en ikke ønsker selv. Vi bryr oss jo om kg og rynker, og da er det ikke rart at du bryr deg om alt som skjer med deg. Det er helt naturlig, og det må være lov å si det høyt. Krysser fingrene og heier på deg, og håper at du snart både får en kropp som er på lag og kan se deg selv i speilet og smile! For uansett er du veldig fin – både på innsiden og utsiden ❤️
Tusen takk Gunnhild <3 Blir lei innimellom, det blir litt nok. Heldigvis har jeg kommet meg opp igjen fra gjørma denne gang og kjemper videre for en friskere kropp <3 Veldig koselig at du skrev så fine ord til meg <3
Kjære Cathrine❤️
Tusen takk for at du deler så personlige og sårbare deler av livet ditt!
Du er en av de sterkeste menneskene jeg har blitt kjent med, som i tillegg hjelper andre når du egentlig har nok med deg selv! Det står det så utrolig stor respekt av🌹
Bølgedalene dine er nok større en mange andres, men tenk nå på oppturene og at for og komme dit må du ned først!
Månefjes har jeg prøvd selv, slik astmatiker som jeg er og det var noe jeg nesten saksøkte legen for etter all kortisonbehandling. Kortison er gift, kortison er det du får når andre ting ikke hjelper, men: DET kan hjelpe deg!
Men jeg synes du er et utrolig vakkert menneske! Både inni og utenpå❤️ Og fordi at du er du, og så snill, god, alltid imøtekommende og varm så har jeg blitt så glad i deg🌹 Tusen takk for at du er du🌹 Et av sitatene jeg liker aller best kommer fra idol Alice i Eventyrland «When you can’t look on the bright side, come I will sit with you in the dark»
Tusen takk for fine ord, kjære Anita <3 Setter veldig stor pris på deg også <3 Hjertelig takk for kjærleiken <3
❤️❤️❤️
❤️
Du er helt gjennom vakker og en fantastisk person❤️ Tøff er også et beskrivende ord for deg❤️ du skal ikke måtte si til deg selv at det er mennesker som har det verre, for jo, det er det. Men for deg, så betyr det mest hvordan DU har det, ta vare på deg selv, snuppa❤️
Tusen takk, gode du, det var fint sagt <3 Du har helt rett, jeg kan kun kjenne mine følelser og min vei, og dermed er det det jeg kan jobbe med <3
Du er så fantastisk et forbilde, Cathrine! ❤️ Veldig stolt av deg og styrken din. Takk for at du også deler sårbarheten din, det gjør deg bare enda vakrere og mer komplett.
Tuusen takk Brit, så koselig at du skriver det <3 <3
❤️🙏❤️ du er fin uansett, men skjønner at du kjenner på speilbildet ditt🥰 men du er så vakker uansett og det må du ta til deg❤️❤️ selv om d er vanskelig av å til❤️🙏❤️
Tusen takk Mette <3 Gleder meg til aniktet og helsa generelt har normalisert seg, vet det nærmer seg så jeg skal holde ut 🙂 <3
Det er tøfft å stå i stormen 🙈og når det vart som en Orkan før det løyet litt… da må man bite seg fast😉🙏❤️🙏
Hehe, helt sant 😀 Skal litt mer enn en orkan til for å vippe meg av pinnen 😉
Føler med deg vakre Cathrine 🤗❤️ Du er en nydelig, vakker og behagelig dame med en et godt hjerte og masse utstråling 🤗❤️🤩🥰😘 Digger deg 🤗❤️😘 Masse god frisk bedring 🤗🤩❤️🥰😘
Tusen takk Hanne, så koselig å lese <3 🙂