Over en måned har gått siden forrige blogginnlegg, og det er ikke bare latskap som har skylden for det, men også tekninske problemer med hjemmesiden. Nå er det endelig i orden, og jeg kan dermed oppdatere litt om sårbarheten jeg har stått i den siste måneden og hvordan det har påvirket meg.

Det jeg liker best med julen er den gode maten, og med mitt nye kosthold siden sist jul var jeg spent på hvordan dette ville gå. Sist jeg skrev blogginnlegg gikk jeg fortsatt på 7,5 mg prednisolon, men bare få dager etter svarte kroppen min JA på at jeg kunne justere dosen til 5 mg. Jeg hentet pendelen for å dobbeltsjekke og kunne nesten ikke tro mine egne øyne når også den bekreftet at 5 mg var nok. Formen var særdeles fin, og jeg en meget fornøyd dame. Så begynte utfordringene.. Vi fikk en boks risboller som jeg gjerne ville smake på. En ble til fire (!!) før jeg rakk å reagere, det var jo så godt! Sønnen min er veldig glad i kakao med krem, og ville også lage en kopp til meg. Det takket jeg selvfølgelig ja til, det kunne vel ikke skade. Og da var jeg i gang. En risbolle her, en aniskringle (med hvetemel) der. Så begynte jeg å kjenne en velkjent svimmelhet, og jeg fikk en klump i magen.

Dette fortalte jeg Brynhild om, og hun sa at det er utrolig viktig at jeg holder meg unna sukker, hvetemel og gjær i en periode til, mens kroppen jobber på spreng for å stabilisere seg til å bli en frisk kropp. Hun sa at det skal ingenting til før en ny betennelse blusser opp, og det vil forstyrre systemet mye. Jeg hadde ingen problemer med å forstå alvoret i det hun sa, og ble flinkere til å unngå matvarer som var no-go. Jeg økte dosen til 7,5 mg igjen, og tenkte at dette ville ordne seg. Men så enkelt skulle det ikke være. Jeg merket noen blåflekker og skjønte at blodplatene var lave. I går fikk jeg et lite kutt av brødkniven, normalt sett ikke noe stress, men det lille såret ville ikke slutte å blø. Det fylte plasteret og selv med kaldt vann og press ville det ikke slutte å blø.

Jeg merker en enorm forskjell på måten jeg reagerer på nå og hvordan det var i sommer da angsten tok meg fullstendig. Jeg er overbevist om at traumebehandlingen er en viktig faktor på området, i tillegg til min bevisste tanke på at dette går bra. Jeg har nå økt dosen til 20 mg for et par dager for å booste blodplatene og dempe betennelsen, i tillegg til at jeg bruker pendel for å jobbe direkte med å rense lever, nyrer og milt. Tålmodigheten min får testet seg, for nå VIL jeg bli frisk og spise normal mat igjen. Det vil si, jeg kommer aldri til å gå tilbake til kostholdet jeg hadde før, men å kunne spise noe med sukker eller mel i av og til uten at det påvirker blodet hadde vært fantastisk.

Jeg håper du som leser dette har hatt en fin jul så langt, og at du skaper gode minner med de du er glad i. Jeg vil gjerne takke for all støtte, alle kommentarer og kjærlighet spesielt etter jeg ble syk i mars og begynte å skrive denne bloggen. Jeg setter utrolig stor pris på alt engasjement, tips og råd, healing og gode tanker. Tusen, tusen takk! <3 2023 banker snart på døra. Et år jeg planlegger mer aktiviteter enn noen gang, både med foredrag, kurs, butikk, healing, dyrekommunikasjon, bokskriving, og forhåpentligvis alternativmesse. Jeg håper du vil være med på reisa, og at vi sees på forskjellige arrangementer 🙂

En fortsatt god jul til deg og dine, ta vare på deg selv og de rundt deg.

Hilsen Cathrine 27/12-22.